publicerad: 2015
reflektor
re·flekt·or
[‑flek`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • anordning för reflektering av ljusstrålar; spegelteleskop
| Singular | |
|---|---|
| en reflektor | obestämd form |
| en reflektors | obestämd form genitiv |
| reflektorn | bestämd form |
| reflektorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reflektorer | obestämd form |
| reflektorers | obestämd form genitiv |
| reflektorerna | bestämd form |
| reflektorernas | bestämd form genitiv |


