publicerad: 2015
refusering
re·fus·er·ing
substantiv
~en ~ar refusera
| Singular | |
|---|---|
| en refusering | obestämd form |
| en refuserings | obestämd form genitiv |
| refuseringen | bestämd form |
| refuseringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| refuseringar | obestämd form |
| refuseringars | obestämd form genitiv |
| refuseringarna | bestämd form |
| refuseringarnas | bestämd form genitiv |


