publicerad: 2015
relativsats
re·lat·iv|sats
substantiv
~en ~er • sats som inleds med relativpronomen; till sats 2
| Singular | |
|---|---|
| en relativsats | obestämd form |
| en relativsats | obestämd form genitiv |
| relativsatsen | bestämd form |
| relativsatsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| relativsatser | obestämd form |
| relativsatsers | obestämd form genitiv |
| relativsatserna | bestämd form |
| relativsatsernas | bestämd form genitiv |


