publicerad: 2015
respit
re·spit
[‑spi´t]
substantiv
~en ~er • frist, anstånd
| Singular | |
|---|---|
| en respit | obestämd form |
| en respits | obestämd form genitiv |
| respiten | bestämd form |
| respitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| respiter | obestämd form |
| respiters | obestämd form genitiv |
| respiterna | bestämd form |
| respiternas | bestämd form genitiv |


