publicerad: 2015
riksgiltighet
riks|gilt·ig·het
substantiv
~en riksgiltig
| Singular | |
|---|---|
| en riksgiltighet | obestämd form |
| en riksgiltighets | obestämd form genitiv |
| riksgiltigheten | bestämd form |
| riksgiltighetens | bestämd form genitiv |


