publicerad: 2015
rumlare
ruml·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rumlarna rumla
| Singular | |
|---|---|
| en rumlare | obestämd form |
| en rumlares | obestämd form genitiv |
| rumlaren | bestämd form |
| rumlarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rumlare | obestämd form |
| rumlares | obestämd form genitiv |
| rumlarna | bestämd form |
| rumlarnas | bestämd form genitiv |


