publicerad: 2015
rumpa
rumpa
substantiv
~n rumpor • ⟨vard.⟩ bakdel, stjärt; svans
| Singular | |
|---|---|
| en rumpa | obestämd form |
| en rumpas | obestämd form genitiv |
| rumpan | bestämd form |
| rumpans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rumpor | obestämd form |
| rumpors | obestämd form genitiv |
| rumporna | bestämd form |
| rumpornas | bestämd form genitiv |


