publicerad: 2015
samhörighet
sam|hör·ig·het
substantiv
~en ~er samhörig
| Singular | |
|---|---|
| en samhörighet | obestämd form |
| en samhörighets | obestämd form genitiv |
| samhörigheten | bestämd form |
| samhörighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samhörigheter | obestämd form |
| samhörigheters | obestämd form genitiv |
| samhörigheterna | bestämd form |
| samhörigheternas | bestämd form genitiv |


