publicerad: 2015
simplex
simpl·ex
[sim´pleks]
substantiv
~et; pl. ~ • osammansatt ord; som förled i sammansättn. äv. enkel
| Singular | |
|---|---|
| ett simplex | obestämd form |
| ett simplex | obestämd form genitiv |
| simplexet | bestämd form |
| simplexets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| simplex | obestämd form |
| simplex | obestämd form genitiv |
| simplexen | bestämd form |
| simplexens | bestämd form genitiv |


