publicerad: 2015
simultanitet
simult·an·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • samtidighet
| Singular | |
|---|---|
| en simultanitet | obestämd form |
| en simultanitets | obestämd form genitiv |
| simultaniteten | bestämd form |
| simultanitetens | bestämd form genitiv |


