publicerad: 2015
sjabbighet
sjabb·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ sjabbig
| Singular | |
|---|---|
| en sjabbighet | obestämd form |
| en sjabbighets | obestämd form genitiv |
| sjabbigheten | bestämd form |
| sjabbighetens | bestämd form genitiv |


