publicerad: 2015
skärkarl
skär|karl
substantiv
~en ~ar • ⟨ngt åld.⟩ manlig skärgårdsbo
| Singular | |
|---|---|
| en skärkarl | obestämd form |
| en skärkarls | obestämd form genitiv |
| skärkarlen | bestämd form |
| skärkarlens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skärkarlar | obestämd form |
| skärkarlars | obestämd form genitiv |
| skärkarlarna | bestämd form |
| skärkarlarnas | bestämd form genitiv |


