publicerad: 2015
skäva
skäva
substantiv
~n skävor • mest i pl.; vid linberedning: flisa från stjälk av lin
| Singular | |
|---|---|
| en skäva | obestämd form |
| en skävas | obestämd form genitiv |
| skävan | bestämd form |
| skävans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skävor | obestämd form |
| skävors | obestämd form genitiv |
| skävorna | bestämd form |
| skävornas | bestämd form genitiv |


