publicerad: 2015
snärj
snärj
substantiv
~et 1 snår2 ⟨vard.⟩ jäkt, sjå
| Singular | |
|---|---|
| ett snärj | obestämd form |
| ett snärjs | obestämd form genitiv |
| snärjet | bestämd form |
| snärjets | bestämd form genitiv |


