publicerad: 2015
spatium
spati·um
[spa´tsi‑]
substantiv
spatiet spatier • mellanrum mellan ord i en text
| Singular | |
|---|---|
| ett spatium | obestämd form |
| ett spatiums | obestämd form genitiv |
| spatiet | bestämd form |
| spatiets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spatier | obestämd form |
| spatiers | obestämd form genitiv |
| spatierna | bestämd form |
| spatiernas | bestämd form genitiv |


