publicerad: 2015
spetsvinkel
spets|vinkel
substantiv
~n ‑vinklar • spetsig vinkel
| Singular | |
|---|---|
| en spetsvinkel | obestämd form |
| en spetsvinkels | obestämd form genitiv |
| spetsvinkeln | bestämd form |
| spetsvinkelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spetsvinklar | obestämd form |
| spetsvinklars | obestämd form genitiv |
| spetsvinklarna | bestämd form |
| spetsvinklarnas | bestämd form genitiv |


