publicerad: 2015
sportel
sportel
[spårt´el]
substantiv
~n sportler • mest i pl.; i äldre tid: extraavgift från enskild person till tjänsteman för förrättning
| Singular | |
|---|---|
| en sportel | obestämd form |
| en sportels | obestämd form genitiv |
| sporteln | bestämd form |
| sportelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sportler | obestämd form |
| sportlers | obestämd form genitiv |
| sportlerna | bestämd form |
| sportlernas | bestämd form genitiv |


