publicerad: 2015
springpojke
spring|pojke
substantiv
~n ‑pojkar • i äldre tid: pojke som utförde enklare ärenden t.ex. på kontor
| Singular | |
|---|---|
| en springpojke | obestämd form |
| en springpojkes | obestämd form genitiv |
| springpojken | bestämd form |
| springpojkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| springpojkar | obestämd form |
| springpojkars | obestämd form genitiv |
| springpojkarna | bestämd form |
| springpojkarnas | bestämd form genitiv |


