publicerad: 2015
spriträttighet
sprit|rätt·ig·het
substantiv
~en ~er • mest i pl.; för restaurang
| Singular | |
|---|---|
| en spriträttighet | obestämd form |
| en spriträttighets | obestämd form genitiv |
| spriträttigheten | bestämd form |
| spriträttighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| spriträttigheter | obestämd form |
| spriträttigheters | obestämd form genitiv |
| spriträttigheterna | bestämd form |
| spriträttigheternas | bestämd form genitiv |


