publicerad: 2015
stamfastighet
stam|fast·ig·het
substantiv
~en ~er stam- fastighet
| Singular | |
|---|---|
| en stamfastighet | obestämd form |
| en stamfastighets | obestämd form genitiv |
| stamfastigheten | bestämd form |
| stamfastighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stamfastigheter | obestämd form |
| stamfastigheters | obestämd form genitiv |
| stamfastigheterna | bestämd form |
| stamfastigheternas | bestämd form genitiv |


