publicerad: 2015
starkhet
stark·het
substantiv
~en • ⟨särsk. i relig. språk⟩ stark
| Singular | |
|---|---|
| en starkhet | obestämd form |
| en starkhets | obestämd form genitiv |
| starkheten | bestämd form |
| starkhetens | bestämd form genitiv |


