publicerad: 2015
stork
stork
substantiv
~en ~ar • en fågel – I sammansättn. stork-.
| Singular | |
|---|---|
| en stork | obestämd form |
| en storks | obestämd form genitiv |
| storken | bestämd form |
| storkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| storkar | obestämd form |
| storkars | obestämd form genitiv |
| storkarna | bestämd form |
| storkarnas | bestämd form genitiv |


