publicerad: 2015
storvulenhet
stor|vulen·het
substantiv
~en ~er storvulen
| Singular | |
|---|---|
| en storvulenhet | obestämd form |
| en storvulenhets | obestämd form genitiv |
| storvulenheten | bestämd form |
| storvulenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| storvulenheter | obestämd form |
| storvulenheters | obestämd form genitiv |
| storvulenheterna | bestämd form |
| storvulenheternas | bestämd form genitiv |


