publicerad: 2015
subjektivitet
sub·jekt·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till subjektiv 2
| Singular | |
|---|---|
| en subjektivitet | obestämd form |
| en subjektivitets | obestämd form genitiv |
| subjektiviteten | bestämd form |
| subjektivitetens | bestämd form genitiv |


