publicerad: 2015
töntighet
tönt·ig·het
substantiv
~en ~er töntig
| Singular | |
|---|---|
| en töntighet | obestämd form |
| en töntighets | obestämd form genitiv |
| töntigheten | bestämd form |
| töntighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| töntigheter | obestämd form |
| töntigheters | obestämd form genitiv |
| töntigheterna | bestämd form |
| töntigheternas | bestämd form genitiv |


