publicerad: 2015
taburett
tabur·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er 1 stol utan ryggstöd2 ministerpost särsk. i England
| Singular | |
|---|---|
| en taburett | obestämd form |
| en taburetts | obestämd form genitiv |
| taburetten | bestämd form |
| taburettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| taburetter | obestämd form |
| taburetters | obestämd form genitiv |
| taburetterna | bestämd form |
| taburetternas | bestämd form genitiv |


