publicerad: 2015
tackling
tackl·ing
substantiv
~en ~ar 1 rigg på fartyg2 angrepp med kroppen t.ex. i fotboll
| Singular | |
|---|---|
| en tackling | obestämd form |
| en tacklings | obestämd form genitiv |
| tacklingen | bestämd form |
| tacklingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tacklingar | obestämd form |
| tacklingars | obestämd form genitiv |
| tacklingarna | bestämd form |
| tacklingarnas | bestämd form genitiv |


