publicerad: 2015
temperament
temp·era·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • grundlynne; livlighet, hetsighet
| Singular | |
|---|---|
| ett temperament | obestämd form |
| ett temperaments | obestämd form genitiv |
| temperamentet | bestämd form |
| temperamentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| temperament | obestämd form |
| temperaments | obestämd form genitiv |
| temperamenten | bestämd form |
| temperamentens | bestämd form genitiv |


