publicerad: 2015
tempusform
temp·us|form
substantiv
~en ~er tempus 2form 1
| Singular | |
|---|---|
| en tempusform | obestämd form |
| en tempusforms | obestämd form genitiv |
| tempusformen | bestämd form |
| tempusformens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tempusformer | obestämd form |
| tempusformers | obestämd form genitiv |
| tempusformerna | bestämd form |
| tempusformernas | bestämd form genitiv |


