publicerad: 2015
testator
test·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • testamentsgivare
| Singular | |
|---|---|
| en testator | obestämd form |
| en testators | obestämd form genitiv |
| testatorn | bestämd form |
| testatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| testatorer | obestämd form |
| testatorers | obestämd form genitiv |
| testatorerna | bestämd form |
| testatorernas | bestämd form genitiv |


