publicerad: 2015
teuton
teut·on
[‑å´n el. ‑o´n]
substantiv
~en ~er • teutoner ett forntida germanfolk
| Singular | |
|---|---|
| en teuton | obestämd form |
| en teutons | obestämd form genitiv |
| teutonen | bestämd form |
| teutonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| teutoner | obestämd form |
| teutoners | obestämd form genitiv |
| teutonerna | bestämd form |
| teutonernas | bestämd form genitiv |


