publicerad: 2015
timer
timer
[taj´mer]
substantiv
~n; pl. ~ • tidur som ger signal el. startar el. stoppar apparat vid inställd tid
| Singular | |
|---|---|
| en timer | obestämd form |
| en timers | obestämd form genitiv |
| timern | bestämd form |
| timerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| timer | obestämd form |
| timers | obestämd form genitiv |
| timerna | bestämd form |
| timernas | bestämd form genitiv |


