publicerad: 2015
tippare
tipp·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. tipparna • till tippa 2
| Singular | |
|---|---|
| en tippare | obestämd form |
| en tippares | obestämd form genitiv |
| tipparen | bestämd form |
| tipparens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tippare | obestämd form |
| tippares | obestämd form genitiv |
| tipparna | bestämd form |
| tipparnas | bestämd form genitiv |


