publicerad: 2015
titelbortläggning
titel|bort·lägg·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. i äldre tid; till titel 1
| Singular | |
|---|---|
| en titelbortläggning | obestämd form |
| en titelbortläggnings | obestämd form genitiv |
| titelbortläggningen | bestämd form |
| titelbortläggningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| titelbortläggningar | obestämd form |
| titelbortläggningars | obestämd form genitiv |
| titelbortläggningarna | bestämd form |
| titelbortläggningarnas | bestämd form genitiv |


