publicerad: 2015
tjafsighet
tjafs·ig·het
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ 1tjafs
| Singular | |
|---|---|
| en tjafsighet | obestämd form |
| en tjafsighets | obestämd form genitiv |
| tjafsigheten | bestämd form |
| tjafsighetens | bestämd form genitiv |


