publicerad: 2015
tokenskap
tok·en·skap
substantiv
~en ~er • galenskap, tokeri
| Singular | |
|---|---|
| en tokenskap | obestämd form |
| en tokenskaps | obestämd form genitiv |
| tokenskapen | bestämd form |
| tokenskapens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tokenskaper | obestämd form |
| tokenskapers | obestämd form genitiv |
| tokenskaperna | bestämd form |
| tokenskapernas | bestämd form genitiv |


