publicerad: 2015
topphugga
topp|hugga
verb
‑högg, ‑huggit, ‑huggen ‑hugget ‑huggna, pres. ‑hugger • topphugga ett träd
Finita former | |
---|---|
topphugger | presens aktiv |
topphuggs (topphugges) | presens passiv |
topphögg | preteritum aktiv |
topphöggs | preteritum passiv |
topphugg | imperativ aktiv |
Infinita former | |
att topphugga | infinitiv aktiv |
att topphuggas | infinitiv passiv |
har/hade topphuggit | supinum aktiv |
har/hade topphuggits | supinum passiv |
Presens particip | |
topphuggande | |
Perfekt particip | |
en topphuggen + substantiv | |
ett topphugget + substantiv | |
den/det/de topphuggna + substantiv | |
den topphuggne + maskulint substantiv |