publicerad: 2015
torkrum
tork|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till 2torka 1rum 1
| Singular | |
|---|---|
| ett torkrum | obestämd form |
| ett torkrums | obestämd form genitiv |
| torkrummet | bestämd form |
| torkrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| torkrum | obestämd form |
| torkrums | obestämd form genitiv |
| torkrummen | bestämd form |
| torkrummens | bestämd form genitiv |


