publicerad: 2015
travare
trav·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. travarna • travhäst
| Singular | |
|---|---|
| en travare | obestämd form |
| en travares | obestämd form genitiv |
| travaren | bestämd form |
| travarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| travare | obestämd form |
| travares | obestämd form genitiv |
| travarna | bestämd form |
| travarnas | bestämd form genitiv |


