publicerad: 2015
trivialitet
trivi·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er trivial
| Singular | |
|---|---|
| en trivialitet | obestämd form |
| en trivialitets | obestämd form genitiv |
| trivialiteten | bestämd form |
| trivialitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| trivialiteter | obestämd form |
| trivialiteters | obestämd form genitiv |
| trivialiteterna | bestämd form |
| trivialiteternas | bestämd form genitiv |


