publicerad: 2015
turk
turk
substantiv
~en ~ar 1 mansperson från Turkiet2 ⟨vard.⟩ turkiskt bad – Alla sammansättn. med turk- hör till turk 1.
| Singular | |
|---|---|
| en turk | obestämd form |
| en turks | obestämd form genitiv |
| turken | bestämd form |
| turkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| turkar | obestämd form |
| turkars | obestämd form genitiv |
| turkarna | bestämd form |
| turkarnas | bestämd form genitiv |


