publicerad: 2015
underlighet
under·lig·het
substantiv
~en ~er underlig
| Singular | |
|---|---|
| en underlighet | obestämd form |
| en underlighets | obestämd form genitiv |
| underligheten | bestämd form |
| underlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| underligheter | obestämd form |
| underligheters | obestämd form genitiv |
| underligheterna | bestämd form |
| underligheternas | bestämd form genitiv |


