publicerad: 2015
uppåkning
upp|åk·ning
substantiv
~en ~ar • uppåkning från femte till andra plats t.ex. i slalomtävling
| Singular | |
|---|---|
| en uppåkning | obestämd form |
| en uppåknings | obestämd form genitiv |
| uppåkningen | bestämd form |
| uppåkningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppåkningar | obestämd form |
| uppåkningars | obestämd form genitiv |
| uppåkningarna | bestämd form |
| uppåkningarnas | bestämd form genitiv |


