publicerad: 2015
uppkallelse
upp|kall·else
substantiv
~n ~r • särsk. till uppkalla 1
| Singular | |
|---|---|
| en uppkallelse | obestämd form |
| en uppkallelses | obestämd form genitiv |
| uppkallelsen | bestämd form |
| uppkallelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppkallelser | obestämd form |
| uppkallelsers | obestämd form genitiv |
| uppkallelserna | bestämd form |
| uppkallelsernas | bestämd form genitiv |


