publicerad: 2015
urmyt
ur|myt
substantiv
~en ~er • till ur- 1 myt
| Singular | |
|---|---|
| en urmyt | obestämd form |
| en urmyts | obestämd form genitiv |
| urmyten | bestämd form |
| urmytens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| urmyter | obestämd form |
| urmyters | obestämd form genitiv |
| urmyterna | bestämd form |
| urmyternas | bestämd form genitiv |


