publicerad: 2015
uselhet
usel·het
substantiv
~en ~er usel
| Singular | |
|---|---|
| en uselhet | obestämd form |
| en uselhets | obestämd form genitiv |
| uselheten | bestämd form |
| uselhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uselheter | obestämd form |
| uselheters | obestämd form genitiv |
| uselheterna | bestämd form |
| uselheternas | bestämd form genitiv |


