publicerad: 2015
utspelning
ut|spel·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. till spela ut 2
| Singular | |
|---|---|
| en utspelning | obestämd form |
| en utspelnings | obestämd form genitiv |
| utspelningen | bestämd form |
| utspelningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utspelningar | obestämd form |
| utspelningars | obestämd form genitiv |
| utspelningarna | bestämd form |
| utspelningarnas | bestämd form genitiv |


