publicerad: 2015
vänhet
vän·het
substantiv
~en • ⟨åld.⟩ till 2vän
| Singular | |
|---|---|
| en vänhet | obestämd form |
| en vänhets | obestämd form genitiv |
| vänheten | bestämd form |
| vänhetens | bestämd form genitiv |


