publicerad: 2015
vehikel
vehikel
[vehik´el]
substantiv
~n vehiklar • ⟨ngt åld.⟩ medel för kommunikation, färdmedel
| Singular | |
|---|---|
| en vehikel | obestämd form |
| en vehikels | obestämd form genitiv |
| vehikeln | bestämd form |
| vehikelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vehiklar | obestämd form |
| vehiklars | obestämd form genitiv |
| vehiklarna | bestämd form |
| vehiklarnas | bestämd form genitiv |


