publicerad: 2015
vendetta
vend·etta
[‑et`a]
substantiv
~n vendettor • blodshämnd; grym hämnd
| Singular | |
|---|---|
| en vendetta | obestämd form |
| en vendettas | obestämd form genitiv |
| vendettan | bestämd form |
| vendettans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vendettor | obestämd form |
| vendettors | obestämd form genitiv |
| vendettorna | bestämd form |
| vendettornas | bestämd form genitiv |


